Vi savnet deg !

Det er tusen ganger lettere å si: vi savnet deg i dag... enn å spør dagen før: vil du være med? Det forplikter ikke noe å savne noen som ikke kom, men det forplikter å invitere noen!
Hvorfor er vi blitt så redde for å spør med folk når vi skal noe?

Det er så enkelt å gå ut dør, ta med seg sin lykkelige familie og gå av sted. Hva med Damen som verken har familie i nærheten eller særlig mange venner? Hun sitter der i leiligheten sin dag ut og dag inn. Men det var mange som tenkte på henne da hun ikke kom! Så neida, de hadde slettes ikke glemt henne!
 Hun ville bare ikke være til bry for noen i den travle førjulstiden. Folk var så opptatt av julegaver, adventslys og julepresanger. De hadde ikke tid. Kanskje de hadde lyst til å komme på besøk? Hun våget ikke spør noen av dem. De hadde sikkert ikke kommet heller...trodde hun..

Hun satte seg ned og tenkte på de gode dagene. De dagene da hun hadde mannen ved sin side og alt var bare lykke. Han døde bare så alt for tidlig. De fikk ingen barn sammen, men hun hadde hatt barn rundt seg på alle kanter hele livet i jobben sin. Nå var det ikke lengre barnelyder der. Hun var alene, så veldig alene.

Og nå var jula der. Jula med alle familiearrangementene som alle kunne komme på. Kanskje hun våget neste gang. Utad var hun jo den lille eldre damen som alle syns var så koselig! HVA de bare ikke visste...alle disse lykkelige menneskene som hadde funnet meningen med jula...