Tanka rundt litt av hvert.....

Det e ferietida og æ har hatt ferie i ei uke no, her hjemme i nord korr gråværet og nesten minusgradern har vært rådanes lenge nok. Det e mye snakk om været her om dagan, eller om det manglanes sommerværet sånn helt på tampen av juni. Høre rykta om at det i alle fall blir oppholdsvær fra i mårra av....den som lever får se... :)

Æ sitt å lese litt nyheta og innser vi har så masse å være glad og takknemlig for her vi bor, likevel syt og klage vi over dårlig være, lite sol, over WM i fotball, uavhengig om vi e for eller i mot fotball - æ har by the way ikkje sett en eneste fotballkamp dette mesterskapet, inga aning kem som lede og korr det går, sånn bortsett fra de FB oppdateringer som dukke opp. Og i går fikk æ med mæ gjennom MANGE statuslinjer at det va en dommer som fikk på pukkeln!

Det e så mangt og mye vi ikje e fornøyd med, æ for eksempel, syns det e flotters med ferie, det e fint å gjøre mi datter på 9, glad og fornøyd, men du og du så stusselig æ syns det e på kveldan her æ sitt mutters aleina. Så syns æ litt småsynd på mæ sjøl, men så våkne æ opp og les om at norske soldata i drept i krig neddi gokk et sted. Det handle om uroligheta og krig som æ så gjerne sku ha vært engasjert i, men æ har hatt mer enn nok med mi ega lille boble og det som skjer i og uttafor den. Æ burde visst av mer ka det hele dreie sæ om. syns æ det e dumt eller synd æ det e bra at norge bidrar i konflikten?? Fredsstyrka vet æ litt om, dem overholder ro og orden og ser tell at lokalbefolkninga har det bra, men så får vi altså lese at åsså norske soldata blir offer i krigen, og dermed også soldatan sine familia her hjemme i Norge. Syns æ lenger da at det e greit? Katti tenkte æ sånn om de utenlandske soldtatan?

Æ føle mæ litt blond og uengasjert i "krig og fred og politikk og sånn..."

Tenne lys i stua mi og prøve finne ut ka æ e glad og takknemmlig for i stedet for å sutre over de små ting som, når alt kommer til alt, slettes ikje betyr så mye i det lange løp........

Å ikkje trives på jobb...

Eg hate jobben min for tida.......

Smake litt på det....har fått kjeft før,for at hate e eit sterkt ord...men jo,eg hate jobben min..
Dette dukka opp,etter at eg tok steget,og søkte ny jobb,og fann den interessang nok te at eg har bestemt meg for å gje opp den bedriften eg har jobba 13 år i......den bedriften eg va gla i,og stolt av,den bedriften der eg har møtt noken av mine beste venner,den bedriften som har støtta meg gjennom åresvis med sjuke unga.....

Denne bedriften har no mista grepet,og ser ikkje ut til å ha planer om å finne tilbake til det......
Detaljane høyre ikkje heime i eit forum som dette,men i grove trekk,så er eg skremd av at folk kan få lov å oppføre seg så komplett likegyldig,utan at det får konsekvenser..

Så derfor blir det til at eg leverer oppsigelse før ferien,og gler meg til det...synd,men sant!
Arild

Innlæring ved positiv forsterkning!
Hmmm....skjønner tanken din,Marit,og ideen e god den :D
Men trafikken gjennspeile desverre samfunnet vårt....det er MEG som gjelder,berre EG kjem fram fortast mulig,så er ikkje dei andre så nøye,og om EG bryt reglar for å nå målet MITT,er det heller ikkje nøye...
Me bur på ei øy,med 2700 fastbuende,og jaffal 8000 turister,på det verste,majoriteten av dei kjem fra Bergen.....då blir ting tydeleg,for dei ture fram som vanleg,og ser ikkje ut te å reagere på at det er folk rundt dei,som om andre ikkje eksistere,og det kan eg jo skjønne,egentleg,for dei kan jo umulig,i motsetning til oss i eit lite samfunn som Tysnes,ha noke forhold til alle rundt seg,og SER heller ikkje folk,på samme måten som me gjer...?
I alle fall velge eg å halde meg til den teorien,for den andre muligheten,nemleg at folk faktisk er så til dei grade dumme og avstumpa,skremme meg....

Men så til det med positiv forsterkning...ein snakke på alle nivå om straff,og straff e jo noke negativt,og i ein ideell verden,burde det ikkje vore nødvendig...og skal ikkje utdype det der no særleg,for det krev eit heilt nytt innlegg...
Men EG som trafikant,kan begynne med å ver høfleg og hjelpsam i trafikken,sleppe folk ut i kryss,helse på folk som stoppe for meg,...så blir kanskje belønninga mi smila og tomlane opp fra rekka med syklister som får krysse veien,fordi eg bremsa ned,og stoppa ein lang kø..og så får eg heller ignorere idiotane som tuter bak meg ;)
Arild

Innlæring ved positiv forsterkning!

Tenkte på det her en dag da æ va ute å kjørte bil og hørte en kommentar på radio som æ har glemt for lengst:

Hadde det ikkje vært fint hvis trafikketaten i dette landet kunne ha jobba litt mere etter prinsippet med å ha innlæring ved hjelp av positiv forsterkning. JA æ mene sånn som vi gjør når vi går på valepkurs og vil ha hundan tell å utføre ei viss handling. Da får dem en godbit for å få lære sæ at akkurat den handlinga lønne sæ! "OJ, hvis æ gjør akkurat sånn som no, så får æ jaggu nåkka godt, DET må æ gjøre mere av...." :))

Tenk hvis det hadde vært sånn i trafikk Norge da, at i stedet for å få skjenn, straff og bøter når man gjør nåkka feil så får man godbita og positive tilbakemeldinger når vi gjør nåkka som e RIKTIG i trafikken! Æ trur pinadø man hadde fått ganske så flinke sjåføra rundt omkring da, for vi skal vel ikkje komme her å si at vi ikkje e glad imat og godbita?? hahahah

Bare en tanke altså ;)

Hør alarmen går.... streiken e avslutta!

Ettersom æ vet akkurat ka Arild mene om fagforeninger og sånne finurlige saker så e det med en liten smule latter æ lage dette innlegget! :D

Ikkje at det e med voldsomt engasjment æ skriv, æ e inger stor forkjemper for streik egentlig og i år har æ vært sykemeldt under hele streiken, derfor ei litt ainna vinkling (muligens?) på dette.. OG det i det hele tatt å være delaktig i ei fagforening har vi vel i grunne diskutert oss ferdig med, eller.... ? c",)

Æ trur alle arbeidsplassan æ har jobba på har vært av de som blei tatt ut i streik, åsså i år. Vi ska kjempe for hele organisasjonen og vi ska stå på tell vi vinn igjennom. I år blei det en streik som vara i 13 daga og ettersom æ har vært sykemeldt har æ heller ikje deltatt som streikevakt eller deltatt på ulike arrangementer (selv om æ har kunna sånn egentlig) Det har vært streike grilling i snøkov, sykkeltura i vind og blåst, streikecafè, appella og samling på torget hver dag og det har visst vært et veldig engasjement. MEd å gå hjemme har æ ikkje følt nåkka del av fellesskapet, æ har mottatt invitasjona i fleng på facebook tell alt som foregår. Ikkje har æ blitt oppringt fra mine kolleger i organisasjonen heller med spørsmål om å stille opp og støtte opp om, så vet lite om det som har rørt sæ egentlig

Men IDAG, tenkte æ at æ sku ta mæ en tur å høre på det som blir sagt på torget! OG dem som snakke for store forsanlinger e ofte FLINK å snakke, æ kjente æ blei engasjert og ville være med i denne streiken. sånn aktivt mene æ hehe . Æ til og med deltok i fellsdansen som man kunne øve inn ved å kike på ei youtube kobling på internett haha .... jadda, traff endel kjente gjorde æ, men fortsatt ikkje mine kolleger... tusla mæ hjem og slår på nyhetan og POFF, streiekn e avblåst!!

Juhu! æ rakk å være engasjert ei stakkar lita stund haha
no gjenstår det å se om medlemman e fornøyd med det som blei forhandla frem. ettersom æ har skjønt så e det dobbelt så mye som det opprinnelige tilbudet fra KS, å det må vel være bra?

http://unio.no/kunder/unio/cms.nsf/pages/3C6A97727E4E750DC125773D003A74C6

Facebookvennene nok en gang

Æ e så enig så enig i mangt du skriv Arild. Æ har ikkje mange tilfeldige venna på facebook, men en og ainna e det! Men den ene tilfeldige som man har brukt tima samen med, har hjulpet mæ gjennom mange tunge stunder og vært med å delt nån morsomme og positive stunder. E veldig takknemlig og Sette veldig pris på det! c",)

Det e også ei sannhet i det at man får vite litt om mange sitt liv og dermed har lettere for å snakke sammen når vi møtes. Kom på det at æ va innom en liten snopbutikk (som høre sammen med en cafè) som en gammel klassekamerat eie. Han vises sjelden på fb og e ikje veldig aktiv der, men æ kom altså innom der en snartur før æ sku avgårde på en tur. "Ja så må du kose dæ på tur" sa han da æ gikk, og æ stussa litt på akkurat det.. korsn kunne han vite liksom... hehe men jo han hadde jo vært inne å lest på statusen min akkurat denne dagen. OG sånn e det vel! Man kommer litt nærmere og føle man vet mer og har litt innsikt i et annet menneske sitt liv.

Det e slettes ikkje så dumt det!
Facebook e mest positivt! For all del, hvis man klare bruke den med sunn fornuft, klare leve livet "for real" ved siden av og ikje taste på sæ både scenebetennelsa og diverse haha

*Marit*

Facebook,og antall "venner"...

Ser at eg har 350 "venner" på face,og fleire kjem stadig til...men det er ikkje ille,ser det er dei som har 1000+.......noken er jo rett og slett notoriske,og legg til alt,venners venner,og vennene dera igjenn..og andre,sånn som meg,har mange pga applikasjoner...trur eg har 170 av dei til dags dato....kjem tilbake til dei...
Av dei resterende,er det ikkje mangen som er venner,av ordets rette forstand...en del er skulekompiser,folk fra jobb,familie,kåno sin familie,eller venner og skulekompiser av kåno,eller kollegaer av kåno...og folk ein egentleg ikkje ville ha snakka med,om ein traff dei på butikken...
Men gjennom face så sit ein og kommentere på statuser,og følge med på ka andre gjer,og får litt respons sånn innimellom...noke som gjer at terskelen for å helse når ein treffes,er blitt mindre,og det må vel ver bra? Ein sit å veit litt om livet til mange,som ein ikkje hadde hatt peil på,utan face,og det syns eg er ein god ting..
Så var det dei 170.....dei aller,aller fleste snakker eg aldri med,og kjem heller aldri te å gjer det....men noken få utmerker seg,og blir faktisk gode "venner",gjerne vel så gode som gamle skulekompiser ol...men dei aller fleste av desse er folk eg sletter umiddelbart,den dagen eg ikkje driv med applikasjonen lenger....
Så er det ei gruppe til,som kjem litt utenom alle dei før nevnte,og der kjem tittelen på bloggen inn...folk ein tilfeldigvis møte på nett,og som blir veldi gode cyber-venner....venner en kan prate med på nett i timesvis,om alt mellom himmel å jord...har ein handfull av dei,og set utruleg stor pris på dei!!!
Men så til sakens kjerne,tidsbruk...ALT for mykje tid blir brukt i starten,det tar nesten over livet ditt ein periode,men min erfaring er at det roer seg,og ein lere å prioritere,og applikasjoner går man lei :) for egen del,blei det ein vekker,når eg oppdaga eg brukte dattera mi sin knekte fot som unnskuldning for å sitte på pc..
Alt i alt er eg glad for å ha ein face-profil,og glad for å ha tilfeldige venner!! :)

Arild

Facebook og antall "venner"

Æ har hatt mye morsomt på facebook sida mi. Har sotte utallige tima med både fornuftig og mindre fornuftig, ja faktisk rett og slett ufornuftig bruk av tida!
Man har venna i hopetall - som e samla fordi man søke folk fra gammelt av til reunions, venna fra spill man blir fullstendig avhengig av, eller. .. ja man har vel mange ymse grunna for de vennan man legg tell på facebook (eller får forespørsel fra)

Æ har ved flere anledninger tenkt at du verden korr ensom man kan føle sæ, selv med over 400 venna på fjesboka! Æ har tenkt på koffør i all verden man har dem der, æ har rydda og sortert, sletta og laga begrensa adgang for noen (faktisk bare et par, tre stykker). Men det har fått mæ tell å tenke på hensikten med facebook. Eller... ka facebook kan gjøre med en i sin egen hverdag!

Livet går opp og ned og noen daga har æ det, som sagt, masse morsomt med facebook - med å kommentere statusa, lage statusa utfra mitt liv og ståsted (mest med tanke på å få frem det positive som skjer i livet - akkurat det med STATUSA e et eget tema å engasjere sæ rundt så det får vente tell et annet innlegg :p )

I alle fall, med over 400 venna på Fjesboka kan man føle sæ ensom tell tider, de dagan man kjenne at det røyne på, at jaaa. der e dem, men korr mange ringe på tlf din eller står på døra di plutselig... og vil slå av en prat!?! Æ har grubla og følt mæ liten over dette mang en gang og sangen tell han Halvdan Sivertsen der han syng om " å du kunn ha gådd ut, men korr hen sku du gå? Så håpa du heller at nån banka på..." har dukka opp i hodet omentrentlig hver eneste gang....

MEn i dag, 6. juni 2010, va min bursdag og æ må si æ e OVERRASKA og Forfær og veldig veldig glad over alle de hilsningan som har dukka opp på veggen min denne dagen! Har ikje telt dem, men at det e over 100 av dem det e æ sikker på! Facebook e jo genial sånn at man blir varsla om bursdagan tell folk på høyresida, så man treng ikje akkurat huske på bursdagan tell folk! DEt kreve lite energi å legge igjen en hilsen på dagen, men ALIKEVEL! Dette gjorde nåkka med mæ denne dagen! Æ kjente på det at såå mange har tenkt på mæ, om enn bare noen sekund, i det hilsninger blei skrevet, og det gjorde mæ GODT! Det fikk mæ tell å føle mæ sett og verdsatt og ja, fikk en slåanes tanke om at det meste blir å ordne sæ for mæ - æ treng bare komme mæ ut å snakke med alle de flotte menneskan æ kjenne, mingle mæ litt med verden igjen!

Æ e glad og æ e optimistisk! Så akkurat IDAG syns æ facebook og antall venna e en fin ting, så kan vi diskutere videre rundt dette en ainna dag.... ??

c",)

Man lære stadig nåkka nytt...

...og heldigvis for det! :))
Visste ikkje at man kunne bruke blogg med en eller sikkert flere "medforfatter(e)"
Genialt rett og slett!

Og da e vi rett og slett i gang med denne bloggen Arild!

Lykke tell tell oss! c",)

Ideer ein fredags kveld..

Satt å snakka med det eg vil beskrive som ein god internett venn her på fredags kvelden,sånn om laust og fast,egentleg,men så dreide det seg over på blogging,og for å korte ned historien,så sysla me litt med tanken på ein felles blogg.....
Den er no oppretta,så får me sjå kor det utvikle seg...dette var tenkt som eit forum med innlegg der ein skrive ned tankene sine,og den andre svare på det samme,men fra sitt ståsted....og så satse me på at skilnaden mellom kjønna,livserfaringa,ulike interesser,den lange avstanden oss i mellom,og det faktum at me aldri har møttes,eller snakka i lag,gjer dette til eit intressangt eksperiment...eller ka seie du,Marit? c",)

Arild